no
Meny
Ifølge LinkedIn, Bain & Company og NewtonX svarer hele 81 % av kjøpsgruppene at de kun vurderer leverandører og merkevarer som allerede er kjente for hele gruppen. Det betyr i praksis at virksomheter ikke bare må være til stede i riktig kanal, på riktig tidspunkt. De må også være kjent bredt nok internt i kundens organisasjon, lenge før beslutningen fattes.
Det i seg selv er utfordrende. Og det blir ikke enklere når en av de viktigste distribusjonsinfrastrukturene vi har hatt de siste tiårene, sosiale medier, nå opplever synkende bruk og drastisk redusert tillit.
Tall fra Kantar Media viser at nordmenn brukte 20 % mindre tid på sosiale medier i første kvartal 2025 sammenlignet med samme periode to år tidligere. Samtidig sier bare 10 % at de har tillit til nyheter og informasjon de finner i disse kanalene, mens hele 72 % uttrykker mistillit.
Denne utviklingen er ikke tilfeldig. Reduksjon i innholdsmoderering hos plattformeiere, høy andel umerket AI-generert innhold og stadig flere aktører som bevisst sprer feilinformasjon, har svekket brukernes grunnleggende tillit til formatet.
Med andre ord er sosiale medier fortsatt tilgjengelige, men ikke nødvendigvis troverdige. Og når 80 % av en B2B-kjøpsreise i dag foregår digitalt, skaper det et problem for virksomheter som er avhengige av bred, digital synlighet for å bygge posisjon i komplekse kjøpsgrupper.
Tillit er ikke lenger et mykt begrep i B2B-markedsføring, det er et konkurransefortrinn. Det som tidligere kunne løses med enkel og billig rekkevidde, må nå løses med faglig forankring, strategiske kanalvalg og substansielt innhold.
I et informasjonsøkosystem preget av støy og mistillit, blir konteksten avgjørende. Hvem sier det? Hvor ble det publisert? Og hvorfor skal jeg stole på det?
1. Redaksjonell omtale som autoritetsoverføring
Omtale i redaktørstyrte medier, som bransjemedier, fagtidsskrifter og seriøse nyhetskilder, fungerer som en ekstern validering. Når noen andre sier at du er relevant, er det mer effektivt enn å si det selv.
2. Egne flater med faglig og velfundert innhold
Nettsider, innsiktsblogger og nyhetsbrev er ikke bare salgskanaler, de bør også brukes til å bygge troverdighet. Innhold som viser refleksjon, metode og verdier gir et tillitsgrunnlag som er vanskelig å kopiere, og som fremstår mer ekte enn generisk AI-produsert tekst.
3. Digital relasjonsbygging i faglige nisjer
Mens de brede plattformene taper tillit, øker verdien av smale kanaler: fagpodkaster, webinarer, bransjenyhetsbrev og LinkedIn-grupper. Her finner du relevante beslutningstakere i modus for å lære, ikke bare scrolle.
4. Synlige medarbeidere med substans
Folk stoler på folk. Når fagpersoner internt deler erfaringer, vurderinger og perspektiver, bygges troverdighet både for individet og for merkevaren. Dette gjelder særlig i teknisk orienterte bransjer der faglig trygghet er salgsutløsende.
5. Fysiske og hybride møteplasser
Tillit bygges fortsatt best i møtet med andre. Enten det er frokostmøter, bransjekonferanser eller kundeprogrammer, gir ekte samtaler en dybde og et eierskap som ingen annonse kan etterligne.
Tillit er i ferd med å bli en avgjørende kapitalform i B2B-markedsføring. I en tid hvor synlighet er enkelt å kjøpe, men vanskelig å konvertere til faktisk vurdering og preferanse, blir kvaliteten på kommunikasjonen, og konteksten den lever i, avgjørende.
Å bli vurdert av en beslutningsgruppe krever mer enn tilstedeværelse. Det krever kjennskap, faglig anerkjennelse og et tillitsgrunnlag som er bygget før behovet oppstår.
Dette stiller høyere krav til hvordan selskaper prioriterer og distribuerer sin kommunikasjon, og belønner de som evner å tenke langsiktig, arbeide konsistent og kommunisere med substans.
.svg)