Kommunikasjonsrådgiver/Markedsfører

Jasså, vi søker etter en kommunikasjonsrådgiver/markedsfører

Det var en kjekk overrasket at K-huset skal ansette noen til jeg skal ut i pappaperm. Enten en kommunikasjonsrådgiver, eller en markedsfører. (En kommarkedsfører?!)

Det betyr at de ser på jobben jeg gjør som såpass viktig at de ikke har tenkt til å gamble på at de bare kan fordele oppgavene mellom seg i en periode. Det skal også bli spennende å få en ny kollega. Forhåpentligvis blir det noen voksne som kan jevne ut litt denne ungdomslige kulturen som har vokst frem i selskapet i nyere tid (ref. situasjonen hvor jeg ble kalt ‘ønk’, hva enn det betyr), men det viktigste er selvfølgelig ikke alder, men heller at de er kjekke å jobbe sammen med.

Må jo ærlig innrømme at jeg ble litt stresset da jeg hørte at vi skulle ansette.

I praksis betyr det at de vil ha ut en stillingsutlysning i løpet av uka, og jeg har jo allerede plenti med andre arbeidsoppgaver som også skriker. Jaja, jeg kan ikke gjøre noe annet enn å jobbe så fort jeg kan med en ting av gangen.

Det som kompliserer det litt er jo at Aleksander ville at stillingsutlysningen skulle være litt ‘annerledes’. Den skulle skille seg ut, og siden jeg liksom er så god på å tenke kreativt og utenfor boksen, så utfordret han meg til å komme opp med noe helt nytt.

Men det er jo det som tar så ekstremt lang tid. Å unnfange noe nytt. Og tid har jeg jo ikke.

Gi meg noen kvalifikasjoner og kriterier for hvem vi søker etter, og jeg skal skrive en temmelig bra utlysning fort, men å be meg om å trylle frem noe nytt på så kort tid?

Det vet jeg rett og slett ikke om jeg evner.

Og uansett må vi ikke glemme det aller viktigste, å være tydelige på hva vi faktisk søker etter. I dette tilfellet gjelder det jo en kommunikasjonsrådgiverstilling. Noen som kan gjøre det jeg gjør, minst like bra (og sannsynligvis bedre).

Men hva gjør jeg egentlig? For å være helt ærlig er det jo en del markedsføringsoppgaver, så derfor kan det være interessant å ansette en markedsfører. Det blir en del LinkedIn-innlegg, et Facebook-innlegg i ny og ne (selv om jeg har mine kamper med Meta), og skriving av artikler som nå leses både av mennesker og maskiner.

Men det er jo bare litt av jobben. Jeg tenker jo også en del i dusjen eller ute på løpetur. Det er for så vidt bare tankespinn, men det er tankespinn som jeg fører timer på. Det har en nytte (i motsetning til å bekymre seg for om AI kommer for å ta jobben min).

For jeg ser jo i øynene på kundene mine at de blir begeistret når jeg finner på en lur måte å kommunisere det umulige på, når jeg forteller dem at de burde gå til avisen med en nyhet som de ikke engang tenkte var nyhetsverdig, når de får se profilfilmen som jeg var med på å lage som virkelig får frem hvor kjekt de har det på jobb samtidig som det posisjonerer dem og alt det der seriøse forretningsgreiene.

Jeg hjelper dem å romme begge deler.

Bruke kommunikasjon til å vise hvordan det er å være et menneske i en bedrift, samtidig som den tjener et kommersielt formål.

Finnes det en fetere jobb enn det? Å få betalt for å formidle historier?

Rolig nå sailor boy, pass på å ikke bli for høy på deg selv. Husk at du blir blind for klisjeer når du blir for selvsikker, og det er ingen tjent med.

Jeg jobber som historieforteller, du liksom. Finnes det noe mer corny?

Men kanskje det ikke er en klisje? Jeg føler jo det, men det er jo fordi jeg har min egen arbeidshverdag på brødskiven hver dag. Men kanskje ikke andre føler det likt?

Jo. Det begynner å bli såpass oppbrukt nå at jeg bør holde meg unna slik. Ingen «vi søker historieforteller»-overskrift i stillingsutlysningen.

Jeg får sette av en bolk med tid i morgen mellom morgenmøtet og intervjuet jeg har rett før lunsj til å komme opp med en god idé.