Prosjektleder

Prosjektleder.

Det burde egentlig være en ganske enkel stilling å skrive utlysning for.

Vi trenger noen som leder prosjekter.

Ferdig.

Problemet er bare at det sier omtrent ingenting om hva personen faktisk skal gjøre.

Hva er egentlig et prosjekt hos oss?

En nettside er et prosjekt. En film er et prosjekt. Ny visuell identitet er et prosjekt. En kampanje er et prosjekt. En brosjyre kan sikkert også være et prosjekt hvis brosjyren er komplisert nok.

Og alt skal selvfølgelig leveres til avtalt tid og innenfor budsjett.

Helst også være bra.

Det siste bør kanskje stå først.

Vi trenger altså noen som kan holde styr på alt dette.

Og når jeg sier holde styr på, mener jeg ikke bare å lage en fremdriftsplan og spørre folk på Teams om de snart er ferdige.

Det hadde vært deilig om det var så enkelt.

Prosjektlederen skal jo være bindeleddet mellom kunden og alle de flinke fagfolkene våre. Designere, utviklere, fotografer, filmskapere, tekstfolk og sikkert noen andre jeg har glemt akkurat nå.

Bindeledd.

Nei.

Det ordet kan vi ikke bruke. Alle prosjektledere i hele Norge er visst et bindeledd.

Navet?

Enda verre.

Lim?

Prosjektlederen er limet som holder alt sammen.

Herregud.

Slett.

Poenget er uansett at noen må vite hva kunden trenger, hva vi har lovet, hvem som skal gjøre hva, når det skal være ferdig og hvor mange timer vi egentlig har igjen til å gjøre det.

Og helst oppdage det før prosjektet har brukt 94 prosent av budsjettet.

Det krever struktur.

Mye struktur, egentlig.

Men vi kan ikke ansette en person som bare er strukturert heller.

Vi trenger ikke en menneskelig Excel-fil.

Vedkommende må være god med folk også.

Kundene våre forventer jo ikke bare at vi skal gjøre det de ber oss om. I hvert fall håper jeg ikke det. De kommer til oss fordi de vil ha hjelp til å finne ut hva de bør gjøre.

Så prosjektlederen må kunne sitte i et møte med en kunde som sier:

«Vi trenger egentlig bare å få kommunisert dette litt bedre.»

Og klare å finne ut hva «dette» er, hvem som skal bry seg om det og hva «bedre» faktisk betyr.

Kanskje kunden trenger en ny nettside.

Kanskje de trenger en film.

Kanskje de trenger en kampanje.

Kanskje de absolutt ikke trenger den filmen de allerede har bestemt seg for at de trenger.

Da må prosjektlederen tørre å si det også.

På en hyggelig måte, selvfølgelig.

«Dette er en idiotisk idé» er sjelden god kunderådgivning, selv når man har rett.

Det er kanskje akkurat der rådgiverdelen av jobben kommer inn.

For dette er jo ikke bare prosjektledelse. Personen må ha et godt blikk for kommunikasjon. Kunne komme med ideer, diskutere konsepter og gjøre litt ullne ønsker om til konkrete ting vi faktisk kan lage.

Innenfor budsjett.

Der kom det igjen.

Budsjett er viktig.

Timer også.

Og tilbud.

Og prisestimater.

Og de små endringene som oppstår underveis og som hver for seg «bare tar fem minutter», men som på mystisk vis ender opp med å spise en halv arbeidsdag.

Prosjektlederen må ha kontroll på det også.

Kommersiell forståelse, heter det vel.

Det høres litt stivt ut, men det er jo sant.

Hvis kunden har kjøpt 40 timer kan vi ikke bruke 70 og late som ingenting. Samtidig kan vi heller ikke sitte med stoppeklokke og rope «BUDSJETT!» hver gang designeren flytter på en knapp.

Det er vel den balansen vi ser etter.

Og så må vedkommende kunne skrive.

Ikke nødvendigvis kronikker i Aftenposten, men godt nok til å se når en tekst ikke fungerer, når et budskap drukner eller når en overskrift har blitt så lang at man har glemt begynnelsen før man kommer til slutten.

Korrektur også.

Det er sikkert dumt å skrive akkurat det i en stillingsutlysning. Da kommer noen garantert til å finne en skrivefeil i denne teksten.

Note to self: Les korrektur før publisering.

Hva mer?

Jo, mange baller i luften.

Nei.

Absolutt ikke.

Ingen baller i luften.

Men det er faktisk litt det vi mener.

Flere prosjekter går samtidig. En kunde venter på tilbakemelding på et designutkast, en annen skal ha nettsiden sin live på fredag, filmteamet trenger en avklaring før opptak og en tredje kunde har sendt en e-post som begynner med «bare en liten endring».

Da trenger vi noen som ikke får panikk.

Eller som i hvert fall får panikk på innsiden og løser problemet på utsiden.

Løsningsorientert.

Det ordet er også oppbrukt.

Praktisk anlagt, kanskje?

Ja.

En som tar tak.

For det dukker alltid opp noe.

Det er vel egentlig prosjektledelse i et nøtteskall.

Planlegg alt du kan.

Og håndter resten når planen møter virkeligheten.

Den var faktisk ikke så dum.

Husk den.